(Kilde, adressa, Link) Det er innkjøpt kunst for 60 millioner kroner til St. Olavs hospital. Enkelte synes det er for mye. Noen mener at pengene burde blitt brukt på bedre utstyr eller høyere lønn.

Andre mener kunsten ikke bare er for kostbar, den er intetsigende eller banal («noe jeg selv kunne gjort»), men også «uforståelig». For ikke å støte noen kunne kunsten vært ren estetisering, dekorasjon og pynt uten emosjonell ladning. Det er heldigvis en løsning St. Olav ikke har valgt. Med en nokså avansert kunstprofil kan nok sykehuset oppfattes som lite «hjemmekoselig». Men det betyr ikke at institusjonspreget har tatt overhånd. Tvert imot bidrar kunsten til at forestillingen om sykehusinstitusjonen nærmest forsvinner.

Forhistorien. For 13 år siden var det en konferanse i Trondheim under tittelen «Human Centred Design for Health Care Buildings». RiT 2000 skulle planlegges og det nye sykehuset utformes med tanke på pasientene. Målet var å kombinere høyteknologisk medisin med vakre omgivelser. Det skulle bygges bro mellom «humanisme» og «medisin-tekniske fremskritt», som det het. Noen mente høyteknologisk medisin hadde distansert seg fra pasienten som menneske. Sykdom ble oppfattet som en organ- eller genfeil som kunne rettes opp med velrettede teknologiske inngrep i kroppen. Hele menneske, med tanker, følelser og et sosialt liv sto i veien for en medisin som fokuserte på feil i det biologiske maskineriet. Det var spill av tid å ta hensyn til pasientens psyke og sjel. Utformingen av det nye sykehuset var en reaksjon på dette. En ville også unngå at det funksjonelle ble enerådende på bekostning av det estetiske. Kunst og utsmykking skulle dessuten bidra til å redusere angst, usikkerhet og stress, noe de fleste automatisk føler når de havner på sykehus. Det skulle utløses følelse av velvære og tilfredshet, utsmykkingen burde bidra til overskudd og glede hos pasienter og ansatte og på den måten fremme bedre helse og raskere bedring. Det mangler som kjent ikke store ord og gode hensikter når det skal bygges nytt og stort. Selv om St Olav ikke ble fremstilt som en månelanding, var det store forventninger. Spørsmålet nå er om visjonen om et vakkert hich-tech sykehus er realisert. Og om det har noen hensikt å tenke sykehus på denne måten, og særlig om kunstnerisk utsmykking har innvirkning på helse og helbredelse..

Kunsten skal distrahere. Evnen til distraksjon er et av kunstens kjennetegn. Den river oss ut av hverdagens tanker og trivialiteter, den kan behage og provosere. Den har til hensikt å påvirke, ruske opp, sette i gang følelser ogtanker som en billedløs vegg eller grønn korridor ikke klarer. Men hvilke følelser skal kunsten på et sykehus utløse? Glede, tiltro ,alvor, trygghet, ivaretakelse, kontroll, optimisme, mestring, avledning? Det er ikke lett å svare: Sorgen og gleden vandrer tilhope også på et sykehus og vi må ha øye for begge deler. Utsmykkingen må derfor ha mange uttrykk – og den må plasseres med omtanke.

Klikk here for å lese hele artikkelen

(©  Arnulf Kolstad professor i sosialpsykologi  ved Psykologisk institutt, NTNU. Adressa.no )